OM LITT

Verktøy

Gunnar Andersson

[ Hvorfor egen programvare? ] [ Men hva skal vi velge? ]
[ Strategi, ikke produkt? ] [ Kommentar ]

I hele UH-sektoren går det en diskusjon om valg av programvare som kan støtte undervisning, fjernundervisning eller "ordinær" undervisning ved den enkelte høgskole. Det er en rekke produkter tilgjengelig. Omlitt-gruppa har gjentatte ganger diskutert nytten av slike verktøy og hva slags strategi det er hensiktsmessig å følge.

Status idag er:

Ingen felles strategi for nettbasert undervisning Liten etterspørsel etter nye verktøy. De som har prosjekter eller ambisjoner har funnet løsninger. Lotus Learningspace brukes på IR og HF og etterhvert på LU MOO/Encore brukes ved SF Lave kostnader og finansiert ved avdelingene

Det er også gjennomført mindre prosjekt med andre plattformer som ClassFronter.

For Lotus LearningSpace er det bygget opp kompetanse og erfaring i drift, administrasjon, kursutvikling og undervisning over en periode på flere år. Det er også utviklet brukeropplæring og mulligheter for veiledning.

Hvorfor egen programvare?

Hvorfor kan vi ikke bare bruke vanlig hjemmesider og e-post? Klart man kan; om man "kan", vil og har tid (merk at IA, med størst kompetanse innen IKT og internett-teknologi, ikke benytter noen ferdig plattform).

For oss andre er det nyttig med en plattform som gir enkel tilgang til et miljø for nettbasert læring og undervisning. Typisk inneholder en slik plattform forfatterverktøy, automatisk lenking av dokumenter, kalender-funksjoner, kursplanlegging, tjenester for veiledning, obligatoriske oppgaver, mappe-vurdering og administrasjon av studenter. Kort sagt gi læreren ut spesielle kunnskaper eller kompetanse innen IKT muligheten for å utvikle et nettbasert undervisningsopplegg med et mangfold av læringsaktiviteter.

De fleste større plattformer har også tilgjengelig opplæring, litteratur, brukergrupper og generell infrastruktur.

Men hva skal vi velge?

Hvilken plattform er best?

Dette er et spørsmål på linje med "Hva er meningen med livet?"; viktig og sentralt, men ikke helt enkelt å svare på. Hva du bør velge er avhengig av hvilke behov du har, hvilke funksjoner du ønsker og dine undervisningsstrategier.

(For oss som organisasjon dukker det også opp flere sentrale problemstillinger:

Hvem bør være målgruppen for denne undervisningen? (Studenter som følger de vanlige kursene og fagplanene?, spesialutviklede kurs for en bedrift eller organisasjon?)

Hvilken plass bør nettbasert undervisning ha ved HiØ? (Et suplement til den ordinære undervisningen?, eget opplegg for fjernstudenter?, etter- og videreutdanning?, alt sammen?)

Bør HiØ sentralt finansiere en felles plattform som de ulike avdelingene "pålegges" å bruke? )

Utfordringen slik jeg ser det ligger i mangfoldet av utdanninger, undervisningsstrategier, lærere og studenter de ulike avdelingene og fagene representerer.

Kan en enkelt plattform være den beste uansett avdeling, fag og organisering? Svaret mitt er nei. Behovene er så ulike at valg av en plattform, med de føringene og kanalisering av ressurser det medfører, vil hindre utviklingen av nettbaserte læringsmiljøer tilpasset den enkelte avdeling, kurs eller fag.

På kort sikt er det etter min mening ingen grunn til å ta noe samlende initiativ for å standardisere på en plattform. Et slikt initiativ idag vil trolig kunne ha en negativ effekt på de som er igang med andre løsninger.

Et mangfold av plattformer og løsninger ved de ulike avdelingene gir oss mange utfordringer. Viktigst er kanskje de administrative verktøyene nødvendig; det krever ressurser å knytte sammen ulike plattformer. En effektiv utnyttelse av knappe ressurser blir også krevende i et desentralisert system. Det samme blir arbeidet med en felles profil utad.

Strategi, ikke produkt?

En alternativ tilnærming er å satse på åpen kildekode som strategi og metode og fjerne seg fra fokus på produkt.

Ideen bak åpen kildekode er veldig enkel. Når programmerere og utviklere kan lese, bruke og endre på kildekoden for programvaren, vil programvaren videreutvikles. Man forbedrer, tilpasser og retter opp feil. Denne utviklingen kan skje i et meget høyt tempo sammenlignet med konvensjonell programvareutvikling.

Denne strategien for å utvikle programvare har tidligere vært kritisert for å være naiv og lite gjennomførbar. Denne kritikken har forstummet de siste årene, med framveksten av Linux, GNU og andre prosjekter og åpen kildekode brukes i dag med suksess på mange felt. For nettbasert læring og undervisning finnes det idag flere prosjekter innen asynkrone og synkrone læringsmiljøer man kan delta i utviklingen av.

Fordelene er mange. Man gjør seg uavhengig av en enkel leverandør, man har muligheter for videreutvikle, forbedre og tilpasse programvaren etter egne behov, Det ligger også i åpen kildekode et samarbeid med andre høgskoler, universitetet og organisasjoner som også kan stimulere til nyskapning på andre områder.

Men det viktigste er kanskje likevel valget å prioritere investering i egen kunnskap i motsetning til ved kjøp av ferdige plattformer der kunnskapen blir hos leverandøren. Dette kan ikke være tilfredsstillende for en utdanningsinstitusjon.

Utfordringene er også mange. I en oppstartsfase er det et kompetansebehov for utvikling og drifting av systemer. Det krever også et langsiktig arbeid for full effekt.

Kommentar

Denne utviklingen bør gå parallelt med de nåværende systemene ved HiØ. Det blir da opp til den enkelt avdelingen om resultatet av prosjektet er så godt at man velger å bytte.