Scenarier

Dette kurset utgjør den ene halvparten av oppgradering til spesiell studiekompetanse for opptak til ingeniørutdanning og maritime høgskoler. Kurset er identisk med det som undervises ved høgskolen, men flyttet til det virtuelle rommet på Internett.

Lærestoffet er delt i moduler med en modul for hver uke. Læringsarbeidet er bygd rundt en kombinasjon av arbeide med læreboka, forelesningsnotat, simulering av lab. forsøk, lenker til utdypende stoff og obligatoriske oppgaver. Sentralt er også kommunikasjonen mellom lærer - student og student - student. Det siste halve året ble det også jevnlig brukt introduksjonsforelesninger (i sanntid) i begynnelsen av hver modul.

Totalt ble det gjennomført 3 samlinger. Kurset startet opp med en samling ved HiØ-IR i Sarpsborg. Tema for første samling (august 2000) var studieteknikk med vekt på skriftlige tekster, bibliotektjenester/informasjonssøk via Internett og grunnleggende ferdigheter i kursplattformen. Tema for andre samling (januar 2001) var repetisjon til heldagsprøver, laboratoriearbeid og grunnleggende ferdigheter i MOO/Encore. Tema for tredje og siste samling (april 2001) var repetisjon til heldagsprøver/eksamen og laboratoriearbeid.

Prøver (3), innleveringer (10), lab. arbeid (12 timer) og rapporter (6) danner sammen med aktivitet i læringsrommet grunnlaget for standpunktkarakterene.

Hovedvekt på asynkron kommunikasjon, men også eksempler med synkron kommunikasjon (MOO/EnCore ). Kurset er bygget opp rundt 6 moduler; 2 moduler pr. uke. Kurset starter med basisferdigheter i kursplattformen og asynkron kommunikasjon. Dette følges opp av en gjennomgang av noen grunnleggende modeller for læring. Uke 2 begynner med en oversikt over ulike plattformer for nettbasert undervisning; som innlegg fra erfarne instruktører og "hands-on" øvinger. Disse erfaringene danner utgangspunktet for en diskusjon av sentrale problemstillinger for nettbasert undervisning. Siste uka fokuserer på spesielle utfordringer for læreren og evaluering av læring i det virtuelle klasserommet.

Øke språkferdighetene generelt, øke et spesielt ordforrråd, lære å mestring av noen typiske situasjoner

I bakgrunnen har vi et helt sett av spørsmål om "hvordan skal læringen foregå, hva trenger vi av ressurser, hjelpemidler (språkopplæringsmidler) ?", og det er en stor og vanskelig utfordring. Det ligger bak her en pedagogisk tanke om at fremmedspråk ikke kan mestres over tid hvis ikke den brukes aktivt i mest mulig reelle situasjoner, eller sagt på en annen måte: metoden går ut på å sette studentene i en situasjon hvor de er nødt til å bruke fremmedspråket aktivt, bl.a. det betyr å kunne reagere raskt på uventede innspill fra en partner.

Dette er ting vi har gjort i et klasserom før. Nå må vi i tillegg overføre det til nettet, det skal kunne tilbys til eksterne deltakere som kan ta det fra sin egen arbeidsplass. Nettet brukes hovedsakelig på to måter; den ene for å kommunisere (skriftlig og muntlig) på grunnlag av gjennomføringen av case-handlingene, den andre måten for å ha noe som kan kalles et ressurssenter hvor deltakere skal kunne hente all den hjelp de måtte trenge, der vil det også ligge modeller, ordlister, øvelsesoppgaver, lenker, lærerhjelp m.m.

I forbindelse med det og vår diskusjon omkring valg av verktøy, er min erfaring (og behov) så langt at det er mest riktig med en kombinasjon av på den ene siden bruk av et verktøy (eller flere) som gjør det lettere å kommunisere (Webboard, Classfronter, Netmeeting m.fl.) - og muligens administrere kurs og studenter, og på den andre siden ta i bruk alle nettmuligheter for å bygge opp nødvendige ressurser etter behov (html-sider, Mp3-lydfiler, streaming video, dynamiske sider og databaser)

Motoren i kurset er et eller flere prosjekter, som studentene gjør alene eller i grupper. Uansett så oppfordres de til å samarbeide mest mulig.

Prosjektene vil være å lage moduler til det akkumulerte erfaringsmaterialet som har generell verdi. Innholdet i modulen velges av studenetene i samarbeid med fagansvarlige.

Det er et betydelig arbeid å vedlikeholde nettmaterialet. Dette arbeidet kan bare forsvares dersom materialet spiller en rolle som beskrevet ovenfor. Og det kan bare gjennomføres dersom det kan halvautomatiseres.

Det er dessuten silk at materialet må ha en form som ikke binder det tett opp mot en spesiell kursgjennomføring.

Alle studentene i 1.klasse på allmennlærerutdanningen (ca.120) - organisert i basisgrupper, ( 4-6 studenter).

Øvingslærere ved 12 praksisskoler i hele Østfold, der hver skole har de samme 2 basisgruppene i praksis gjennom hele studieåret.

Lærere i fagene norsk, matematikk, pedagogikk, musikk og kunst og håndverk.

Vi kan si at organiseringen av studiet har ført til behov for bruk av IKT. Tidliger hadde studentene faste praksisperioder. Nå lager studentene sammen med veileder og øvingslærer en praksisplan slik at de selv velger når de vil ha praksis ( 1 uke pr. semester er bundet). Undervisningen ved Høgskolen foregår hele tiden ( bortsett fra de to bundne ukene). Studentene må holde kontakt med høgskolen og fagene mens de er i praksis. Til det brukes:

• Ukeplaner (Frontpage). Lærerne legger ut en felles ukeplan for studentene. Her henvises det til bestemte kapitler og oppgaver i pensumbøkene.
• Fagsider (Frontpage). Fagene har sine sider med informasjon, løsningsforslag på oppgaver, sammendrag av forelesningene, nyttige linker og opptak av forelesningene ( webkamera).
• Webboard. Alle har tilgang til webboard med ulike diskusjonsrom, for eksempel teknologi, informasjon, sosialkanalen og et for hvert av fagene. Her kan studentene spørre om oppgaver/ temaer og få svar fra andre studenter, lærere eller øvingslærere. Lærerne legger også ut oppgaver som studentene kan "bryne" seg på. Vi har etter påske opprettet en webboard for bare øvingslærere og lærere ved Høgskolen.
• Mail. Brukes mye til å gi beskjeder til alle studentene og til å veilede i oppgaver i bl.a. matematikkmappen. En del studenter sender spørsmål på mail i stedet for å legge dem ut på webboard. Innenfor enkelte fagområder ( bl.a. matematikk) kan mail med vedlegg i Word egne seg bedre til forklaringer enn å skrive på webboard ( en del tegn mangler). Mail brukes også til å holde kontakt med øvingslærer og elever når studentene er ved Høgskolen.

Alle studentene i 1. Studieår heltid på sykepleierutdanningen (ca.140) Studentene er organisert i basisgrupper ( 4-6 studenter).

Lærerne i grunnutdanningen ved studieretning sykepleie, HF.

Undervisningsmaterialet ble lagt ut i form av to cd- rommer, linker, sammendrag av undervisningsmanus og artikler. Temaene var kommunikative- og praktiske ferdigheter. Studentene skulle først levere en gruppeoppgave, deretter en individuell oppgave i undervisningsblokka. Klinisk praksis foregikk ulike steder i alders- og sykehjem, samt bofellesskap en dag hver uke i tre uker.

En riktig sammensetning av grupper - mht forkunnskaper, kunnskaper i engelsk , interesser osv er den første utfordringen , så opplæring i bruk av grunnlegende IT-verktøy og opp-bygging av egen "web-lab" knyttet til faget følger. "Web-lab" gir direkte tilgang til børser, finansinstitusjoner, banker, universiteter etc og har arbeidsverktøy til opparbeiding av informasjon. I samarbeid med fagansvarlige velger gruppene emner til presentasjoner og til en fagoppgave, som de så jobber med i semesteret, i.f. egen arbeidsplan. I den grad det er nyttig og/eller nødvendig, forbereder gruppemedlemmer deler av veiledende pensum for interne presentasjoner, diskusjon etc. Den kursansvarlige bidrar der med konsultasjoner, retting av innleverte hand-outs, veiledning og lignende. Alle samles 1-2 ganger i uken til mini-forelesninger, som danner en grunnskisse for de valgte studiemodulene og binder sammen gruppenes arbeid, og hvor også gruppene presenterer sine arbeidsresultater. Kursemnet omfatter et stort og bred fagområdet, derfor tilnærming og modularisering må velges mht flere kriterier. For høstsemesteret følgende emner ble valgt som studiemoduler: financial markets, financial institutions, capital market, banking - international banking, globalisation. Fagoppgaver ble skrevet om: E-commerce, The WTC 11th September 2001 - effects on the world economy, Globalisation and Integration of Financial Markets.Kurset fortsetter i vårsemesteret med endrede grupper (flere studenter har reist etter avsluttet høstsemesteret) og ny valg av moduler.