OM LITT

Roller

Marianne Maugesten

[ Studentrollen ] [ Lærerrollen ] [ Læringssituasjonen ] [ Referanse ]

Målet for alle studier, uansett retning og fag, er studenter som

• er reflekterte i forhold til lærestoff
• kan bruke kunnskapen i nye situasjoner
• er kreative

Vi ønsker ikke studenter som kan løse en bestemt type oppgave med fasit mange ganger.

Det konstruktivistiske læringssynet ligger til grunn når vi uttaler oss om læring. Studentene konstruerer selv sine kunnskaper, og læringen er en prosess. Vi har ikke en påfyllingsmodell/ overføringsmodell der vi ( lærerne) har kunnskapen og overfører den til studentene.

Da må vi stille oss spørsmålet: greier vi å legge undervisningen/ tilbudet på nett opp slik at læringen blir like god eller bedre enn on campus undervisning ?

Med nettbaserte studier blir både student- og lærerrollen endret.

Studentrollen

Generelt kan vi si at vi har en annen student i dag enn for 25 år siden. Vi vil fokusere på studentrollen i nettbasert undervisning.

I stedet for å gå på forelesninger eller få utdelt forelesningsnotater, må studentene selv aktivt skaffe seg kunnskap ved å gjennomarbeide stoffet på egenhånd og bruke kunnskapen i nye, kanskje praktiske situasjoner og i oppgaver. Her kreves aktivitet fra studentenes side, noe som samsvarer med det konstruktivistiske læringssynet. Gjennom egne handlinger og refleksjon dannes kunnskap.

Vi tror teknologien påvirker studentenes måte å tenke på samtidig som vi har forventninger til de teknologiske læremidlene også når det gjelder læring. Vi tror(uten å kunne vise til undersøkelser) at studentenes læring er mer fragmentert nå enn tidligere. Studentene skifter fra den ene nettsiden / linken til den andre og kan holde på med flere oppgaver samtidig. Denne måten å jobbe på og tilegne seg kunnskap på er en motsetning til det hierarkiske kunnskapssynet vi er vant med. Men betyr denne fragmenterte strukturen en dårligere kvalitet ? Tradisjonelt vil vi nok si det, men videre observasjon av nettstudenten vil vise om det er riktig eller ikke. Her kan det derfor bli ulike oppfatninger av læresituasjonen hos lærere og studenter. Lærerne med sin oppfatning av læring som noe som bygger på hverandre og studentene med sitt mer fragmenterte syn.

Fleksibilitet i tid og sted er stikkord for den endrede studentrollen. Studenter i nettbaserte studier kan selv bestemme når de vil jobbe med studiene. Slik kan studiet lettere kombineres med jobb og familie, men samtidig må studenten ta mer ansvar for egen læring. Et slikt studium er også uavhengig av bosted. Det gir den enkelte studenten et mye større reelt tilbud av studier. Man må ikke bare ta studier som HIØ tilbyr, men kan henvende seg til andre høgskoler og universiteter i inn- og utland.

Den sosiale delen av studiet blir for mange dårligere både med hensyn til fysisk kontakt med lærer og medstudenter. Hvor mye kontakt og samarbeid man får med andre studenter i nettbasert undervisning, avhenger av hvor aktive studentene er selv på webboard og mail og hvor dyktige lærerne er til å gi oppgaver der man må samarbeide.

Lærerrollen

De gamle rollene der læreren var den som satt med kunnskapen og studenten var den som skulle "få" kunnskapen, er forandret. Kunnskap er mye mer tilgjengelig for alle i mange flere kanaler. Ved å gå bort fra tradisjonelle forelesninger on campus til mer nettbasert undervisning, vil lærerrollen forandres. Vi vil få andre og større krav til læreren. Mer tid vil gå med til veiledning . Som tradisjonell foreleser har man kontroll over lærestoffet og stort sett de spørsmålene som blir stilt. Som veileder må man ha kompetanse innenfor et større felt og være mer oppdatert. Man må rett og slett være faglig flinkere. Man må også vite hvilke problemer studentene har innenfor ulike temaer, og hvor i lærestoffet / pensum man skal legge inn kontroll, oppgaver og diskusjoner.

Veiledning i nettbasert undervisning vil for det meste foregå på mail og webboard, men kan også foregå ved fysisk møte ( på samlinger) og telefon.

Lærerens veiledning kan være generell og rent faglig. Studentene trenger mer og mer generell veiledning ettersom flere og flere elevgrupper fra videregående skole blir studenter. De trenger veiledning i hvordan de skal jobbe sammen og få grupper til å fungere og hvordan de skal legge opp arbeidet i studieåret. Et spørsmål vi som fagmennesker er opptatt av , er : kan jeg veilede i andre fag enn de jeg underviser i ? For noen blir det et klart nei her. For andre er det greit å veilede prosjekter i andre fag når veiledningen går på problemstillinger, metoder og drøftinger. Men spørsmål av rent faglig art tar faglærer seg av.

Læringssituasjonen

Vi kan se på læringssituasjonen som et slags marked , der de enkelte bodene er steder studentene kan få tilgang på ressurser eller utføre handlinger.

Innhold.

Vi fokuserer på materialet eller stoffinnholdet. Vi tenker på litteratur, lenker og wevsider som har tilknytning til lærestoffet, eksempler og forelesninger som er lagt ut.

Kommunikasjon

Vi fokuserer på dialogen/kommunikasjon. Med endret student-og lærerrolle blir denne delen viktig. Det tekniske er greit å komme i gang med, men hva slags oppgaver/veiledning skal man gi studentene slik at de blir aktive i kommunikasjonen ? Det kreves en del arbeid og kunnskap fra lærerens side for å få webboard/ newsgrupper til å fungere slik at studentene reflekterer over eget og andres arbeid. Det er viktig at dette fungerer fordi den kommunikasjonen vi har i vanlig undervisning ( spørsmål m/ umiddelbar tilbakemelding) ikke er mulig i den nettbaserte undervisningen.

Lærerne bør utveksle erfaringer. Hvordan får vi kommunikasjonen til å fungere best mulig ? Enkelte vil hevde at studentene må ha obligatoriske oppgaver på webboard av typen " alle skal ha to innlegg hver på webboard pr.semester og gi tilbakemelding på minst to innlegg" .Andre erfaringer er hvis man jobber med en oppgave som skal være ferdig innen en gitt tidsfrist, og læreren kun veileder på webboard, vil flere føle at de tvinges inn. IKT prosjektet i lærerutdanningen gjorde positive erfaringer her da studentene skulle lag en hjemmeside om matematikkvansker/ lese-skrivevansker og lærerne og IT ansvarlig var bortreist på kurs. Studentene ble da tvunget til å stille spørsmål på webboard for å få hjelp.

Læreren / studenten kan stille "spennende" spørsmål eller henvise til gode linker på webboard, for eksempel om situasjoner i praksis. Dette kan hjelpe til slik at man kommer i gang.

Mappeoppgaver kan være gjenstand for diskusjon på webboard. Grupper / enkeltpersoner kan få i oppgave å gi respons på andre gruppers/ enkeltstudenters arbeid. Det er viktig at studentene ser nytten av diskusjoner/ responser/refleksjoner og ikke bare bruker webboard fordi læreren pålegger dem det.

For studenter som aldri har brukt webboard er det en innfallsvinkel å starte en "sosialkanal" der de kan prate om enkle og hverdagslige ting. Problemet for mange er ofte å komme i gang.

Administrasjon.

Vi fokuserer på administrasjon. Hvilke tidsfrister /kontrakter/innleveringer er det i studiet ? Hvilke forutsetninger har studiestedet satt opp for studiet ? Skal det være fellessamlinger i løpet av semesteret ?

Refleksjon.

Vi fokuserer på refleksjonen og studenten selv. Dette er den viktigste delen fordi læringen skjer her. De andre faktorene påvirker læringen og refleksjonen. Hvilke tanker gjør studenten seg selv om lærestoffet ? Disse refleksjonene/tankene og bruk av kunnskapen viser studenten i en "mappe" eller arbeidsbok.

Greier studenten å bruke lærestoffet i nye situasjoner ? Greier studenten å nyttiggjøre seg stoffet i punkt 1 ? Studenten må greie å orientere seg i " markedet"

Vi fokuserer på arbeid gjennom hele studiet og ikke bare det man kan prestere 6 timer i mai. Denne formen for evaluering ønsker både studentene og våre overordnede.

Problemet.

Vi fokuserer på problemet. Det er viktig å tenke over hvilke arbeidsmåter som egner seg best i nettlæring. Det fins mange ulike, bl.a. problembasert læring ( PBL ), casebasert læring(CBL) problemorientert prosjektarbeid (POPP; se Roar Pettersens bidrag), forelesning på nett, videooverført forelesning. Enkelte fag egner seg bedre til for eksempel CBL enn andre. I noen fag egner forelesningen seg utmerket som en innledning til stoffet eller til å gi oversikt.

Det vil også være forskjell på obligatoriske fag og valgfag når det gjelder interesse og vilje til å fordype i faget og til egenstudier ( eks . matematikk). Dette bør det taes hensyn til når man velger arbeidsmåter.

Referanse