Omlitt
Virksomhet
Prosjekter
Rapport
Strategiske valg
Verktøy
Tilgjengelighet
Pedagogikk
Administrativt
Roller
Scenarier
..og hva så ?
OM LITT

Åpent undervisningsmateriale

En argumentasjon for at Høgskolen i Østfold bør implementere og lansere en strategi for åpent undervisningsmateriale.

Børre Stenseth

[ Argumenter ] [ Nettbasert undervisning ] [ Marked og inntekter ]
[ Strategiens betydning ] [ Forholdet til FoU ] [ En strategi for undervisning ]
[ Motargumenter ] [ Definisjoner ] [ Referanser ]

Akademiske institusjoner er bærere av en tradisjon som medfører en forpliktelse til å vedlikeholde, utvikle og tilgjengeliggjøre kunnskap. Denne artikkelen er et argument for at nettbasert materiale for undervisning bør være så åpent, tilgjengelig og dynamisk som mulig og at det bør bygges slik at det er nyttig og modifiserbart for mange og for mange formål. Det er forfatterens mening at en slik strategi har mange fordeler og at den er i tråd med den rollen en akademisk institusjon kan og bør spille i et åpent informasjonssamfunn. Dette presenteres som et motargument mot den tendensen jeg mener å se med passordbeskyttelse og ukritisk kommersialisering av relativt tynt materiale.

Inspirasjonen er den dynamikken vi finner i Open Source filosofien for programutvikling. Parallellen er slik: "Source" vil i vår setting være moduler med fagstoff på skriftlig form, som bilder, dataprogrammer, video eller andre formater. Et kurs som er bygget på slike moduler, sammen med veiledning og undervisning, blir en parallell til et kompilert program i programvareverdenen. Likeldes er hyppig oppdatering et sentralt punkt i begge resonnementene.

Jeg vil i denne artikkelen, i mangel av noe mer presist, bruke begrepet "åpen strategi for undervisningsmateriale".

Hensikten med dette utspillet er i hovedsak å:

  • legge grunnlaget for en økt kvalitet på undervisningsmateriell både for egne studenter og for fjernstudenter.
  • fremme samarbeid mellom kollegaer.
  • åpne for en handlingsorientert pedgogikk.
  • foreslå en markert profil, til både intern og ekstern glede og nytte.

Argumenter

Det finnes flere sett med argumenter for en åpen strategi i utvikling av undervisningsmateriale.

  • Tradisjonelt oppfatter mange av oss det slik at vi som offentlig finansiert institusjon har en forpliktelse til å forvalte vår kompetanse til nytte for samfunnet generelt. Utviklingen vi er inne i ser ut til å svekke denne oppfatningen. Inntjening ved salg av kompetanse og kunnskap blir paradoksalt nok i stadig sterkere grad både legalisert og oppfordret av vår eier. Det er vanskelig å se om dette er resultat av offentlig fattigdom, om det skyldes en slags trend i tiden eller om det er basert på en tro på at konkurranse i snever forstand er nødvendig og nyttig. Mer om konkurranse nedenfor. Det er også slik at den enkelte ansatte ved høgskoler og universiteter har en utstrakt individuell rettighet til det materialet vedkommende har utviklet som ansatt ved institusjonen. Både eierens kremmerånd og den individuelles rettigheter svekker argumentet om generell tilgjengelighet.
  • Vi står i en situasjon der ikke bare økonomien, men også kompetanse og kunnskap globaliseres. Vi har behov for en nasjonal strategi basert på nasjonalt samarbeid som kan gi oss en mulighet for å konkurrere på kvalitet i et internasjonalt marked der investeringene i undervisning vil være gigantiske. Det er ganske åpenbart at utstrakt samarbeid, spesialisering og dynamisk utvikling er nødvendig dersom vi skal kunne mobilisere nok ressurser til å opprettholde en konkuransedyktig kvalitet på nasjonal utdanning. Dette er et tema som fortjener en mer inngående behandling enn det er rom for her.
  • Eksponering av faglige portefølje vil føre til en konkurranse basert på kvalitet, ikke på kortsiktig inntjening.
  • Ved å invitere studentene til å bidra til å bygge den faglige porteføljen som en åpen samling fagmoduler, åpner vi for en handlingsorientert pedagogikk som har i seg muligheter både for å realisere kvalitetsreformen og for å kombinere en problembasert undervisning med moderne teknologi.
  • En åpen strategi vil være et insitament for økt samarbeid mellom fagfolk, både kollegaer i undervisningssystemet og yrkesutøvere i andre sammenhenger. Både eksponeringen av fagporteføljen i seg selv og den dynamikken som følger av en "Open Source"- strategi vil kunne bidra til dette.

Nettbasert undervisning

Realiseringen av en åpen strategi fordrer noen resonnementer rundt nettbasert materiale. Det er etter min erfaring ikke rasjonelt å bygge nettbasert materiale etter en kursstruktur. Med det mener jeg at materialet ikke bør organiseres sekvensielt etter progresjon, leksjoner eller for den saks skyld "brev". Materialet bør struktureres som et sett med gjenbrukbare og utskiftbare faglige moduler, hver med en definert hensikt. Slike moduler må selvsagt kunne bygge på hverandre, men det bør være et mål å gjøre dem så selvforsynte som mulig. Det er denne samlingen av moduler innen et fagområde som her omtales som en kunnskapsbatabase eller en fagportefølje og som skal være gjenstand for en åpen filosofi.

Realisering av et kurs innebærer at mudulene struktureres i henhold til en kjøreplan eller i forhold til problemløsning. Kunnskapsbasen blir i liten grad avhengig av undervisningsform. Den skal la seg bruke i tradisjonell sekvensiell undervisning så vel som i problembasert undervisning. Å sette sammen materiale til en kursstruktur tilsvarer kompilering til et kjørbart program i Open Source for programutvikling.

Det er videre en følge av dette at forskjellen på materiale som støtter undervisning for studenter ved egen institusjon og fjernundervisningsstudenter faller bort eller reduseres vesentlig. En sideeffekt av dette er at kursleveranse-systemer, som er et svært aktuelt tema om dagen, får en annen karakter. Det er i liten grad snakk om å finne omfattende verktøy som dekker formidling av stoff. Selve kunnskapsbasen vedlikeholdes som et vanlig vevsted, med de komponentene som er nyttige og nødvendige, enten det er nedlastbare dokumenter, videostrømmer eller andre ting. Det viktige blir et sett verktøy som kan ta seg av kommunikasjon og studentadministrasjon. I praksis er det kun det siste elementet som rettferdigjør utvikling og bruk av spesialisert programvare. Kommunikasjon via mail, konferanser, chat etc. gjøres bedre via åpne standardløsninger hvor det til en hver tid beste og enkleste verktøyet kan anvendes.

Marked og inntekter

Vi opererer i forskjellige markeder. Vi må skaffe oss studenter og vi må skaffe oss inntekter. Dels er dette overlappende i den forstand at mange studenter gir økte inntekter, men dels er det også et stort inntektspotensiale uavhengig av vanlige studenter. Mitt utgangspunkt er at begge deler styrkes av en åpen strategi.

Vi må skaffe oss studenter. Det er min oppfatning at en høy faglig profil basert på tilgjengelig og inspiserbar kunnskap vil styrke oss overfor potensielle studenter. En åpen strategi vil være spesielt godt egnet til å rekruttere studenter til høyeregradsstudier og til etter- og videreutdanning.

Vi vil få et økende behov for å nå andre enn våre egne potensielle faste studenter, det vil si studenter ved andre institusjoner, frittstående studenter og bedrifter. Vi må forutsette en situasjon der studenter i minkende grad er institusjonsbundne i hele sitt studieløp. Dette innebærer ikke nødvendigvis at de flytter, men at de komponerer utdanninger med deler fra flere læresteder.

Vi kan selge kompetanse i form av konsulenttjenester og spesialsydde kursopplegg. Eksponeringen i dette tilfellet er ikke veldefinerte kurs, men det er en kompetansesamling.

Vi kan selge kursgjennomføring. Det vil si at vi kan selge vekttall og tjenester som veiledning og organisering i forbindelse med kurs. Nå er vekttallsomsetningen et marked som kan komme til å svekkes. Det er sannsynlig at norske kongelige vekttall vil tape noe av sin betydning som grunnlag for et godt liv. I så fall vil en åpen strategi være et langt bedre utgangspunkt enn å selge sine varer usett, altså bare på vekttallsgodkjenning.

En åpen strategi må baseres på en lisens som gir mulighet for alle å bygge kommersielle innpakninger av materialet i den form de ønsker, så lenge det er en klar referanse til kilden og så lenge det Open Source lisensierte materialet er kopierbart. Mer om dette under definisjoner.

Strategiens betydning

En Open Source strategi står i kontrast til det som ser ut til å være den dominerende trenden. Høgskolene har latt seg fange i en konkurransesituasjon der den kortsiktige inntjeningen blir hovedmålet. Nettverksuniversitetet organsierer en virksomhet etter prinsippet: Stykke opp, lukke bak passord og selge til best mulig pris.

Det er trolig at en sterk og klar lansering av en åpen strategi skape en god del røre i det nasjonale miljøet, og at det vil gi oss en god del oppmerksomhet. Jeg finner det ikke vanskelig å forsvare en åpen strategi i en slik situasjon. Det nasjonale konkurranseargumentet bør være et sterkt kort i en debatt.

Konkurranse er et begrep som brukes ukritisk som et slags mantra for all framgang i vår tid. Jo mer konkurranse, desto bedre og/eller billigere blir produktene/tjenestene. Nå kan en hver ut fra sitt ståsted ha forskjellige meninger og erfaringer om den generelle anvendbarhetene av dette argumentet. Det er i hvert fall åpenbart for meg at dersom vi tar opp konkurransebegrepet i snever forstand med tanke på kortsiktig økonomisk gevinst, så er det en stor fare for at kvaliteten reduseres kraftig. Den produksjonsorienterte finansieringsmodellen vi står overfor i høgskolesektoren innebærer i seg selv en betydelig fare for kvalitetsforringelse. En åpen strategi vil kunne være en motvekt mot en slik forringelse.

Anvendelse av en åpen strategi vil i sterk grad skjerpe konkurranse, men da på kvalitet. Det vil ikke være holdbart i lengden å skjule lurvete eller "billige"opplegg bak høyt prisede passord. Kvaliteten på det tilgjengelige materialet vil være inspiserbar. Materialet vil til en hver tid kunne kritiseres og det må oppdateres kontinuerlig.

Forholdet til FoU

Det er en kjent problemstilling at undervisning og FoU konkurrer om tid. Kollegaer jeg kjenner forholder seg til dette på forskjellig måte. Noen velger bevisst å frikople FoU-arbeid fra undervisning, enten fordi det faglig har liten sammenheng eller fordi nivåforskjellene oppfattes som stor. Andre ser mulighetene for å lage en gjensidig nytteeffekt. Mitt resonnement er basert på den siste holdningen, som jeg mener bør være et ideellt mål, selv om den ikke alltid kan oppfylles.

Nøkkelbegrepet er dokumentasjon. Det er min erfaring at det arbeidet som er lagt ned i formulering og strukturering av materiale på nettet er den klart beste dokumentasjonsformen jeg har brukt. Andre kan selvsagt ha helt andre erfaringer. Kravet til kompletthet og klarhet øker fordi materialet skal deles med andre, samtidig som det i motsetning til en bok tillater dynamikk. Vedlkehold av materialet har i seg selv en faglig verdi.

Det må være opp til den enkelte å vurdere nytteverdien i forhold til FoU. Et hovedresonnement kan bygge på at undervisningen skal være forskningsbasert, og at en åpen formulering av materialet kan fungere som en systematisk tilpassing til en målgruppa og i noen tilfeller som invitt til samarbeid også om FoU.

En strategi for undervisning

Det er min oppfatning at en åpen strategi ikke bare kan legge grunnlag for kvalitetsmessig bedre læringsmateriell, men at det også kan legge grunnlag for en undervisningsform som engasjerer studentene i forpliktende arbeid. Dette resonnementet er basert på en oppfatning av studentene som viktige bidragsyterne til kunnskapkilden. F.eks. kan jeg i et kurs gi en oppgave som formuleres omtrent slik: "Ta for deg en modul som du finner dårlig forklart og lag et godt alternativ med en klar beskrivelse og et godt demonstrasjonsprogram". Eller: "Temaet x er ikke beskrevet i materialet. Lag en modul som beskriver dette, med et illustrativt demonstrasjonsprogram". Disse bidragene blir, dersom de holder mål, tatt inn i basen med referanse til studenten.

Så kan man innvende at studentene som jo nærmest pr definisjon ikke kan stoffet, ikke kan være forfattere av læremateriell. Jeg ser det motsatt, i og med at hele hensikten med læringen er å bringe studentene til den posisjonen at de skal kunne formulere "løsninger" av denne typen, beregnet på senere studenter.

Et slikt opplegg vil legge til rette for en arbeidsform og en evaluering som i høy grad vil være i tråd med hensikten i kvalitetsreformen. En sideeffekt av dette er at det i beste fall har en dannelseseffekt som har deling av kunnskap som moral. Det vil dessuten være slik at arbeidsformen raskt vil bli normgivende og arves fra en generasjon studenter til den neste.

Motargumenter

Det finnes flere argumenter mot en slik åpen strategi. Jeg lister noen av dem og overlater til leseren å vurdere deres relevans.

  • Det er håpløst å søke konkurranse basert på kvalitet når størstedelen av markedet etterspør tilbud som leverer flest mulig vekttall etter minste motstands prinsipp.
  • Jeg har lagt ned så mye arbeid i dette materialet at jeg ikke vil gi det bort.
  • Det kan ikke være riktig at vi som offentlig institusjon utvikler materiale som kommersielle firmaer kan tjene masse penger på.
  • Vi vil aldri kunne få tilstrekkelig enighet om en slik strategi til at høgskolen kan profilere seg på den.
  • Dette er svært fagavhengig og en fagportefølje som beskrevet i denne artikkelen passer dessuten ikke med den undervisningstradisjonen mange fagforvaltere sitter i.
  • Våre lønns- og ansettelsbetingelser tar ikke høyde for at vårt arbeid skal nyttes av andre enn de studentene som er tatt opp til studiet. De dekker slett ikke en rolle som offentlig ressursperson.

Definisjoner

Det er nødvendig å besvare en rekke spørsmål for å finne fram til en ordning som kan fungere etter hensikten. Noen av dem er:

  • Hvordan definere en modul ? Trolig kan dette gjøres ganske enkelt i praksis. En modul er det materialet som er merket med lisensangivelse og er nedlastbart i en ferdig pakke. En moduls størrelse er mer avhengig av hensiktsmessighet enn av andre krav.
  • Hvor streng skal ordningen være? Eller tydeligere sagt hvor politisk eller prinsippiell skal ordningen være. I den ene ytterkanten av skalen finner vi en ordning som ikke vil tillate kommersiell bruk overhodet. En slik posisjonering vil insistere på at all bruk av materialet skal være fritt til enhver tid og at materialet ikke kan brukes som delkomponent i et kommersielt kurs eller produkt. I den andre enden av skalen finner vi en ordning som tillater at de åpne modulene kan inngå i en vilken som helst sammenheng, hos ikke-kommersielle så vel som kommersielle operatører. Den ordningen vi går etter bør trolig ligge nær det siste ytterpunktet, men med et ufravikelig krav om at kilden skal oppgis på en slik måte at leseren kan oppsøke kilden på en enkel måte.
  • Hvor juridisk holdbar skal ordningen være ? Vi må ta stilling til om vi skal beskrive en ordning der vi er forberedte på å forfølge et brudd på en lisensavtale juridisk, eller om vi skal beskrive en ordning og utforme en lisens som er prinsippiell. I det siste tilfellet vil ordningen kun leve ved at den brukes av mennesker som deler det prinsippielle synet og ved den form for selvjustis som ligger i faren for å bli avslørt som jukser. Dersom høgskolen går inn for en slik åpen strategi vil det være realistisk å velge en strategi som følger opp den juridiske siden. Dersom dette blir fragmentarisk i den forstand at bare noen vil gå for en slik løsning er det trolig klokest å gå etter den siste løsningen, dersom vi ikke finner etablerte ordninger med en eksisterende eller forventet rettspraksis.
  • Kan vi bruke eksisterende ordninger ? Det ville klart være en fordel å bruk en eksisterende ordning for å beskrive lisensreglene. Det er flere kandidater, både i og utenfor Open Source for programvare tradisjonen, se referanselista..

Referanser

Omlitt > Rapport > Tilgjengelighet

Side: Børre Stenseth
Site: Børre Stenseth
June 07, 2002