Administrativt
|
OM LITT
|
|
Administrative virkninger
..av mer nettbasert undervisning/fjernundervisning
Tore Petter Engen
[ Administrasjon av studenter ]
[ Ressurser ]
[ Rettigheter ]
[ Referanser ]
Ved enhver reform kreves det ofte andre og nye administrative rutiner. Hvis vi ser på "Kvalitetsreformen", vil det vise seg at det nå stilles flere konkrete krav til den administrative ressursen. Hvis vi skiller reformen i to deler; "nye undervisningsformer" og den mer formelle siden med endret gradsstruktur, vil vi se at begge deler påvirker den administrative siden. Siden dette dokumentet vil ta for seg undervisningsformer, vil jeg kun se på den siden av saken. Noen vil nå tenke at dette kun krever omstilling fra fagpersonalets side. Dette kan vel ikke sies å være helt riktig. Nye evalueringsformer, f.eks. mappevurdering, krever en betydelig administrativ innsats. Hvor den administrative ressursen ligger, dvs om den ligger på det faglige personalet eller hos administrasjonen er uklart. I dokumentet vil jeg også bruke begrepet nettbasert undervisning og fjernundervisning. Dette er meget vide begrep, og jeg vil ikke komme inn på noe konkret definisjon av dette. Ei heller de pedagogiske utfordringene dette medfører. Dokumentet vil først og fremst fokusere på enkelte administrative sider med mer nettbaserte studier.
Administrasjon av studenter
Administrasjon av studenter, herunder registrering av nye studenter, skjer nå enten lokalt på avdelingene eller sentralt av Fellesadministrasjonen. På det lokale plan står administrasjonen for den generelle delen som oppmelding av studenter til fag og eksamen. Organiseringen av eventuelle studentgrupper i de forskjellige fagene har fagansatte tatt seg av selv. Hva skjer hvis høgskolen legger opp til mer undervisning rettet mot fjernstudenter eller hvis vi legger opp til generelt mer nettbasert undervisning? Per dags dato finnes det ikke noe støtteapparat for å takle dette. Det er selvfølgelig uproblematisk å registrere nye studenter, også fjernstudenter i M-Stas, men der stopper nok erfaringsgrunnlaget opp. SKUT på Avdeling for lærerutdanning har vel noe erfaring på dette området. Her har den faglige ansvarlige for kurset også det administrative ansvaret for studentene.
Hvis vi tar utgangspunkt i at høgskolen skal satse på et eller annet leveranseverktøy for fjernundervisning. Hvordan vil da dette påvirke administrasjonen av studenter? For det første er det helt klart at studentene på en eller annen måte må kobles opp mot verktøyet. Hvordan det kobles opp, er helt avhengig av systemet. Enkelte verktøy, som f.eks. Classfronter, kan integreres mot det studieadministrative systemet vårt M-Stas. Dette medfører at studentene raskt er integrert i systemet. Dette er dog den tekniske delen av det. Videre kontakt med studentene vil nå være som før. Studentene kan nå læreren gjennom kommunikasjonssystemet som er integrert i verktøyet, eller gjennom ordinær e-post. Hvis vi antar at det gjelder et fjernundervisningskurs, vil det stille store krav til læreren videre. Den eneste kontakten med lærestedet og også læreren, vil være gjennom nettet. Avhengig av funksjonalitet i de forskjellige verktøyene, kan verktøyene som regel gi mulighet for bruk av oppslagstavler. Dvs at både administrasjonen og læreren kan gi nødvendige opplysninger om oppgaver, innleveringer m.m. på oppslagstavlen. Hvis det administrative personellet også skal inn i systemet for å komme med informasjon, vil det være nødvendig med opplæring av disse i tillegg til lærerne. Et annet viktig spørsmål er tilhørighet til institusjonen. Vil studentene få noe tilhørighet til Høgskolen i Østfold ved rene nettbaserte studier? Eller vil høgskolen bare være et nettsted som gir vekttall? Dette er viktige spørsmål vi som institusjon må ta stilling til. Det som synes klart, er at hvis høgskolen skal satse på studenter som tar fjernundervisningskurs, så må de ha tilgang til administrative tjenester som vanlige studenter. Dette medfører at det administrative personalet må være mer synlig ute på de nettbaserte kursene. På samme måte som faglig ansvarlig, må det være tilgjengelig en administrativt "ansvarlig" som kan følge opp studenter som trenger det, akkurat på samme måte som vi gjør med våre ordinære studenter.
Nettbasert undervisning med bruk av ulike verktøy, kan gjøre de administrative rutinene ved innlevering av oppgaver m.m. lettere. Mange av verktøyene kommer med egne muligheter for å lage grupper av eksisterende brukere og for innlevering av oppgaver på nettet. Dette betyr at det kan være relativt enkelt med f.eks. mappevurdering. Alle innleverte oppgaver ligger online og det vil også være uproblematisk for en eventuell ekstern sensor og se over oppgavene. I det hele tatt vil dokumentasjon av korrespondanse være veldig greit å holde rede på. All veiledning en foreleser har hatt på en oppgave, vil hele tiden være tilgjengelig for de som har krav på å se nettopp dette. Enkelte verktøy gjør det også mulig å legge ut prøver direkte på nett ved å kun ha prøven åpne mellom bestemte tidspunkt. Hvis prøvene er av typen flervalgssvar eller ja/nei spørsmål, vil rettingen foregå i det studenten er ferdig med selve prøven. Hvorvidt denne evalueringsformen er ønskelig tar jeg som sagt ikke stilling til. Men det er jo udiskutabelt at dette ville lettet de administrative rutinene med en slik eksamensform.
Tar vi tankene litt lenger og tenker at vi inngår et samarbeid med en annen utdanningsinstitusjon. Vil vi da ha gode nok rutiner til at et slik samarbeid vil kunne fungere? Kan studentene velge kurs fra et "torg" og sy sammen sin egen bachelor- og mastergrad? Hvis dette blir realiteten, vil studieveiledning bli et meget sentralt tema. Har en student lagt opp et studieløp med f.eks. en avsluttende mastergrad på Høgskolen i Østfold, er det særdeles viktig at studenten har fått god nok veiledning slik at han har bakgrunnskunnskaper nok til å starte på akkurat det aktuelle studiet. Mange vil hevde at mye av denne studieveiledningen kan bli enklere hvis alle undervisningsinstitusjoner bruker samme verktøy for fjernundervisning. Dette vil det vel ikke egentlig være noe fasit på. Derimot bør fokus fremdeles ligge på selve undervisningen og ikke på verktøyet. Verktøyet skal først og fremst bare være et redskap for å lette arbeidet med kurset. Pedagogikken rundt dette vil selvfølgelig fremdeles være forelesers bord. Dessuten vil ikke et slikt verktøy være av betydning for hva en høgskole har som kursportefølje. Det vil det være andre ressurser som setter begrensninger for. Dermed må en eventuell studieveileder være tilgjengelig for nettstudenten, uansett valg av verktøy.
Ressurser
Å legge om undervisningen til mer nettbasert/nettstøttet, viser seg for mange å være et stort skritt å ta. Årsakene til dette kan være mange, men mange ser det nok som en ekstra byrde å vedlikeholde et nettsted i tillegg til den ordinære undervisningen. Noen synes sikkert også det er vanskelig å ta tak i problemet og da å lære seg de grunnleggende elementene i publisering. Gjennom "Tiltak 1" prøvde OMLITT-gruppa å sette fokus på nettopp dette. Kurset tok for seg de grunnleggende elementene i å publisere og vedlikeholde enkle websider for kurs. I alt var det ca. 35 deltakere fra hele Høgskolen i Østfold som deltok. Av disse var nærmere halvparten teknisk/administrativt ansatte. Ca 20 fagansatte deltok derfor bare på de aktuelle kursene. At ikke flere ønsket kurs kan nok komme av mange grunner. Det som synes klart, er at mange rett og slett ikke hadde tid eller tok seg tid til et slikt kurs i den hektiske hverdagen med planleggingen av kurs, forelesinger m.m. IT-drift har i løpet av år 2001 også gjennomført egne kurs i html for de faglig ansatte. En del fagpersonell kan derfor ha deltatt på disse kursene, eller andre kurs som avdelingene på eget initiativ har brukt.
Hvis vi tenker på et nettstøttet kurs, kan oppbyggingen av dette være relativt tungt. Noen ønsker å bruke noe av det eksisterende materiale de allerede bruker i den vanlige undervisningen. Velger man å bruke dette, må man gå veien om å digitalisere dette. Det som det da er viktig å tenke på, er at det du starter å bygge, kan brukes senere. For hvert år som går, vil jobben bli lettere og lettere. Selvfølgelig må du oppdatere stoffet, men mye av grunnlagsmaterialet vil være der, uansett pedagogikk du velger å bruke. Når de grunnleggende kunnskapene på dette området er inne, vil man også se at det er svært enkelt å digitalisere tidligere materiale. Den samme problemstillingen vil vi også få hvis vi bruker et bestemt verktøy. Bruker du f.eks. Classfronter eller for den saks skyld Lotus Learningspace, så må eksisterende materiale like mye digitaliseres her som hvis du bygger deg et eget nettsted. Dermed blir ikke forskjellen så stor enten du bygger deg ditt eget nettsted eller om du bruker et verktøy som Classfronter. Et spørsmål man kan stille seg er hvorvidt eksisterende materiale er egnet for bruk på nett. Har man laget enkle transparenter som skal fungere som metafor for noe man prater om i den ordinære undervisningen, er det i det minste viktig at nettstudenten også på en eller annen måte får vite disse tankene. Hvis ikke vil det være lite informasjon i det som ligger ute på nettet.
Men hvor mye tid skal settes av til å bygge opp et nettsted rundt ditt kurs? Mange krever mye tid satt av til dette på eventuelle arbeidsplaner. For den enkelte fagansatt er dette selvfølgelig svært ønskelig hvis man vil prioritere dette. Det som derimot er mer viktig er å la nettstedet vokse i takt med din egen kompetanse på publisering. Det hjelper lite med mange timer på arbeidsplanen, hvis du ikke innehar kompetansen til å gjøre det. Det er kanskje viktigere at du allierer deg med noen som kan det, eller er på samme nivå slik at dere kan dra erfaringer fra hverandre. Kanskje det til og med kan være nyttig med en sentral ressurs, tilknyttet f.eks. IT-drift, som hjelper de som trenger det mest.
Hvor mye ressurser som skal settes av til mer nettstøttet undervisning vil selvfølgelig variere fra avdeling til avdeling, og på kompetansen til vedkommende som skal gjøre det. Et mer sentralt anliggende kan være med mer satsning på rene nettbaserte kurs, hvor da mye av aktiviteten skal foregå på nettet. Her må det kanskje vurderes om det skal settes av "friske midler" til dette formålet, og om avdelingen skal sette av egne midler til dette på budsjettet. Hvis det er snakk om rene nettbaserte betalingskurs for etter- og videreutdanning, så vil jo midlene som settes av til dette være en form for investering, hvor avkastningen vil være avhengig av etterspørselen etter de aktuelle kursene man tilbyr. I tiden fremover tror jeg uansette vi vil finne mange forskjellige varianter av fjernundervisning/nettstøttet undervisning. Investeringen med å bygge opp materiale på nett, vil utvilsomt være svært nyttig både for fjernundervisningsstudenter og "vanlige" studenter. De samme ressursene kan naturlig nok benyttes på begge kategoriene. Uansett om det er snakk om nettstøttet kurs, eller om rene nettbaserte fjernundervisningskurs, vil egeninnsats også være avgjørende for hvor vellykket det blir. Motivasjonen til å legge om undervisningen må være til stede for at denne endringen skal bli vellykket
Rettigheter
Med mer nettbasert undervisning, eller ren fjernundervisning, vil det kunne oppstå noen problemstillinger som ikke er direkte vanlig med tradisjonell undervisning. Siden mye av undervisningsmaterialet kun vil være tilgjengelig på nett, kan dette føre til at mange andre enn de ordinære studentene vil kunne få tilgang til undervisningsmaterialet. Noe som gjør dette spesielt interessant, er mengden av informasjon som er tilgjengelig. Enkelte fagansatte kan ha bygget opp et helt kurs, som nå raskt kan redesignes og legges ut som et betalingskurs ved en annen institusjon. Dette er selvfølgelig ikke lovlig, men dog teknisk mulig. Andre problemstillinger som kan oppstå er de allerede ferdig oppbygde kursene. Hvem har rettighetene til kurset/kurssidene? Er det høgskolen eller den enkelte fagansatte? Det er selvfølgelig mange flere aspekter rundt rettighetsproblematikk, men mye må av størrelsen på dokumentet bevisst utelates.
Undervisningsmaterialet kan selvfølgelig stenges bak passordbeskyttede sider og da gjøres utilgjengelig for andre enn de aktuelle studentene, men dette kan synes som en veldig enkel løsning. Lar vi sidene være åpne, vil de raskt bli registrert i en rekke emnekataloger og søkemaskiner på Internett. Studenter fra andre høgskoler vil dermed kunne bruke de aktuelle sidene som en tilleggsressurs til sine egne fagsider. Dette synes uproblematisk, og kan vel mer kategoriseres som nyttig så lenge de oppgir referanser til opphavsted i oppgaver o.l. de leverer. Muligheten for at andre skal få tilgang til kurssidene er størst hvis kursmaterialet ligger tilgjengelig som ordinære websider. Benytter vi oss av noe form for leveranseverktøy, vil materialet som regel allerede ligge innenfor et lukket system. Mye av fagstoffet blir derfor ikke søkbart gjennom de vanlige søkemaskinene.
Det som kan synes problematisk for noen, er at kursholdere fra andre institusjoner kan dra nytte av de sidene man har laget. Børre Stenseth tar i sitt innlegg opp en diskusjon rundt et alternativt forslag til løsning på dette med sin "open source" tankegang. Selv med dette alternativet, kan enkelte se det som ugunstig at andre kan få tak i det materialet de har jobbet mye med. Så lenge materialet ligger online, vil dette selvfølgelig være en risiko. Det er derimot viktig å tenke på at alt materiale som ligger ute er beskyttet av opphavsrettigheten (Lov om opphavsrettighet til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2). Dette skal i seg selv være nok til å hindre at materialet blir "stjålet" som det er. Men merk at det er kun verner verkets utforming.
En helt annen side med rettighetsproblematikken er eierforholdet av materialet. Kan en kursansvarlig bygge opp et kjempekurs på nettet og ta dette med seg til en annen institusjon (f.eks. privat) og tjene ekstra penger på dette der? Er det høgskolen eller den som har utviklet kurset som har rettighetene til kurset? SOFF (Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå) har sett nærmere på problematikken rundt opphavsrett og fjernundervisning (http://www.soff.no/opphavsr/guide/index.htm). Følgende er hentet fra rapporten:
" Opphavsretten oppstår alltid hos en fysisk person. For at andre (arbeidsgiver, oppdragsgiver, forlag eller lignende) skal erverve opphavsrett, må dette avtales. Dette kan være implisitt eller eksplisitt avtalt. Det beste er en eksplisitt skriftlig avtale." (http://www.soff.no/opphavsr/guide/del_2.htm#3.6%20Overgang%20av%20opphavsrett)
Ut av dette tolker jeg at det må til en egen avtale for at arbeidsgiver skal overta retten til bruk av materiale som er laget, f.eks. fjernundervisningskurs. Rapporten fra SOFF ser derimot nærmere på dette med universitets- og høgskoleansatte. Den beskriver at formalitetene rundt opphavsretten er meget uklare. Et eksempel den tar opp er når forsknings- eller undervisningsansatte mottar ekstra vederlag for f.eks. publisering av kurs/bøker mv. på nett. Forfatteren av rapporten mener da at det er åpenbart at institusjonen har fri rett til å benytte seg av materialet, og at forfatteren har begrensede muligheter til å få inntekter fra annet hold for det som er publisert og som han har fått vederlag for.
Forfatteren påpeker også at man må se på formålet med ansettelsen, og hva som er høgskolens normale utnyttelse av verker. Vanligvis har ikke verken universiteter eller høgskoler hatt noe rettigheter i forbindelse med faglitteratur skrevet av en ansatt. Problemstillen blir derimot litt annerledes når man utvikler materiale til andre medier (som f.eks. nettbaserte kurs). Dette kan falle rett inn under den ordinære undervisningsplikten, noe som medfører at vi nå ikke snakker om et opphavsrettslig spørsmål, men et arbeidsrettslig. Hvis en ansatt er tilsatt for spesielt å utvikle slike ressurser, synes det opplagt at opphavsretten tilfaller institusjonen. Det samme også hvis man har definert det som en del av den ordinære undervisningsplikten. Selv om institusjonen ikke har rettigheter til materialet, kan det likeledes benyttes hvis man lager en avtale med den som innehar opphavsretten. Naturlig nok kan det være snakk om at den med opphavsrett har krav på et vederlag hvis institusjonen benytter materialet.
Slik jeg tolker dette, synes jeg hele problemstillingen er noe uklar. Jeg tror det vil være viktig at det fokuseres på denne problematikken grundig i forkant av en eventuell revolusjon innen nettbaserte studier ved høgskolen.