OM LITT

Strategisk tenkning

André Avias

[ Hvordan skal vi nærme oss bruken av IKT? ] [ Strategiske valg ]
[ Forsøk på eksemplifisering og konkretisering ] [ Vedlegg ]

Å tenke strategisk og komme frem til strategiske forslag er en vanskelig øvelse, fordi den krever å kunne antyde hvordan fremtiden vil bli. Det kan ingen. Det er samtidig vanskelig å skille ut strategisk tenkning fra andre deler av IKT-virkligheten, fra valg av verktøy og pedagogiske løsninger. Alt som blir presentert her under er å betrakte som problemstillinger og spørsmål til ettertanke og vurdering. Der hvor det antydes noen forslag og prioriteringer er de forfatterens egne ideer; der hvor i gruppa noen mening divergerer vil det være nevnt eksplisitt.

Hvordan skal vi nærme oss bruken av IKT?

To måter finnes: En lett versjon, å si at IKT er bare et nytt media som gir nye muligheter, som videoen/TV ga i sin tid; eller å si at den vil revolusjonere verden og gjøre våre samfunn ikke bare til informasjonssamfunn men også til kommunikasjonssamfunn. Verden vil bli som en liten landsby, man vil kunne studere i hvilken som helst Høgskole/Universitet, hvor som helst fra. Det siste alternativet bør være vårt utgangspunkt for å være best mulig forberedt. Her kan det være også snakk om kortsiktige og langsiktige realiteter, eller et instrumentelt syn vs en mer filosofisk tilnærming. Men det er heller ingen tvil om at det begynner å haste å ta noen avgjørelser om veivalg. HiØ har stått lenge på sidelinjen i forhold til mange andre aktører, og den aktiviteten som har fantes sted hos oss har vært basert på innsatsen fra noen få ildsjeler. Vi ser også, først og fremst i USA, at antall studenter som deltar i nettbaserte kurs øker raskt og at noen undervisningsinstitusjoner begynner også å tjene penger på det (Kilde: Aftenposten). I Norge kan vi oftere og oftere lese annonser i aviser om nettbaserte (og fjernundervisnings-) kurs fra private aktører; det beste eksemplet her er BI.

Noen generelle betraktninger

Et sett av utfordringer ligger i utformingen av læremateriell og spørsmål om hvilken metodisk tilnærming en vil benytte. Målet må bli at studenten lærer noe og helst mer og/eller bedre enn i en tradisjonell klassesituasjon. Det er ikke lett fordi man som regel utvikler kursets IKT-plattformen parallelt med at man lager innholdet til kursene, uten reell mulighet til evaluering underveis. Det en merker ved dagens nettbaserte kurs er at de fleste ser ut til å være laget etter samme mal, hovedskalig med en del tekstsider som struktureres ved hjelp av menyer, muligens med noen kommunikasjonsmuligheter også. Så langt kan ingen si seg 100% fornøyd med det som tilbys av kurs. Jeg henviser her også til det Roar skrev tidligere: http://omlitt.hiof.no/pages/roar1.html.

IKT sett som medium og læringsomgivelse fastsetter noen rammevilkår for undervisningen. Det hyggelige er at mye nå ligger til rette for å arbeide på en mer naturlig måte med metoder man lenge har prøvd å innføre i den tradisjonelle klasseundervisning uten helt å lykkes, som f.eks. Problembasert Læring (PBL), prosjektbasert arbeid (eller POPP). Men, uansett verktøy, vil mye være avhengig av den undervisningsansvarlige: Om vedkommende takler den nye situasjonen godt nok i forhold til å mestre den nye teknologien, men også i forhold til de nye lærer- og elevrollene (se innlegget til Marianne) som vil utkrystallisere seg etter hvert.

Et viktig aspekt når man reflekterer over nettbaserte kurs er det generelle behovet for samhandling. Mye læring kan skje individuelt på en autonom måte, samtidig er læringseffekten uten tvil større om man er en del av et kollektiv (gruppe, klasse osv.), da er det for eksempel ikke så lett å falle fra. Det er derfor viktig å ha i tankene en didaktisk tilnærming som inkluderer det som kalles for "Collaborative Learning" (se Dillenbourg, 1999). Noe som ikke betyr at den individuelle innsatsen blir borte.

Skal flere og flere i fremtiden studere hjemmefra eller fra sin arbeidsplass via nettet, skapes det en situasjon som også tilsier et større behov for samhandling og gruppetilhørighet når man ellers sitter alene bak sin maskin mye av tiden. Kort og godt må det også fokuseres på studenten og hans sosiale behov.

Behov hos den enkelte lærer

Vi må innse at terskelen for å komme i gang med en aktiv bruk av IKT for den enkelte lærer er høyere enn vi ofte tror eller ønsker å tro. Man går ofte utfra at de fleste brukere lett vil kunne ta i bruk den aktuelle teknologien. En klar forutsetning også er at teknologien skal være til å stole på. I tillegg kommer et nærmest evig behov for opplæring pga stadig nye programmer eller versjoner som tas i bruk.

Internett er ikke nødvendigvis best i alt og flere mener at nettbasert undervisning bør være et supplement til det tradisjonelle og ikke en erstatning. For å sikre kvaliteten i fremtiden kreves det noen endringer: At programvare blir mer brukervennlig, PCene mer driftssikre; at brukerne selv får høyere; at sammenhengen mellom IKT og pedagogikk blir bedre gjennomtenkt og kursrelatert.

Det igjen forutsetter et sett av verktøy som er lett tilgjengelig og ikke krever store IT-ferdigheter. Det er etter hvert kommet flere produkter på det man ofte kaller Læringsomgivelser (eller rammeverk) som WebCT, Classfronter, Lotus Learningspace og flere (se innlegget til Gunnar). Felles for dem er at de har som hovedfunksjoner administrasjon av kurs og studenter samt publiseringsmuligheter av dokumenter og en del kommunikasjons applikasjoner (chat, forum). Ingen av dem er helt tilfredsstillende og dekker neppe alle behov. Men de viser en interessant vei (dagens ståsted) for fremtiden.

For å oppsummere litt kan man si at IKT-verktøyene må kunne tilfredsstille følgende behov: administrasjon av kurs og studenter; gode lagringsrutiner; alle typer kommunikasjon (både internt og eksternt); å kunne utvikle egne kurs, "authorware".

Det siste punktet er kanskje det minst ivaretatt av "rammeverk-verktøyene" (à la ClassFronter). På sikt for å kunne lykkes, for at flere skal kunne utvikle skreddersydde kurs, med spesifikke behov, på et avansert nivå, trenger man gode programmer til det. Alternativet ville bli på en måte å utdanne seg til dataprogrammering eller ansette en teknikker til å programmere for seg, og begge er lite sannsynlige. For å ta et eksempel, kan jeg nevne Macromedias produkt "eLearning-Studio" som samler egentlig flere Macromedia produkter i en pakke. For det første er den temmelig dyr (ca. 30 000,-), for det andre, selv om den enkelte ikke trenger å kunne programmere, å ta i bruk et slikt profesjonelt verktøy krever allikevel en stor innsats hos den enkelte i form av mye tid samt en god porsjon forståelse av IT-verdenen.

Strategiske valg

Generelle problemstillinger

Det kan være nødvendig å dele opp strategier i flere kategorier: Hva som er aktuelt for den enkelte, hva som kan være en kortsiktig satsing og en langsiktig satsing for høgskolen som organisasjon. For høgskolen som helhet kan det stilles noen spørsmål omkring flere temaer, her først om allianser og kommersialisering.

Allianser

Det kan av flere grunner være interessant og nødvendig å se om man kan skaffe seg gode samarbeidspartnere. Fremtiden er så pass usikker og behovene kan være så mange at man kan tenke seg en utvikling hvor den enkelte høgskole både på et generelt basis og utfra initiativ fra det enkelte fagmiljø, vil kunne satse på allianser, både nasjonalt og internasjonalt. Man kan lett forestille seg studier som utvikles og tilbys på grunnlag av et formalisert samarbeid. Et eksempel her er tilbudet om nettbasert mellomfagstillegget i tysk som er et samarbeid mellom UiB, UiO og HiØ. Her dukker det opp en rekke spørsmål om forutsetninger for et slikt samarbeid og om ansvars- og fordelingsnøkler.

Eksterne allianser kan være med flere typer organisasjoner, både offentlige og private undervisningsinstitusjoner samt private bedrifter. Særlig kontakten med private aktører vil bringe frem nye problemstillinger (se også her under om kommersialisering). Vi har som organisasjon liten erfaring med det. En annen problemstilling kan også være om høyskolen skal prøve å delta i noen nasjonale og internasjonale nettverk (eks: nettverksuniversitet og deltakelse i EU-programmer).

Man bør også se nærmere på om mulige og bedre samarbeidsmåter internt i Høgskolen, noe som også er blitt aktualisert med innføringen av de nye gradene. For å stå best mulig rustet for fremtiden må vi se om vi kan utvikle noen av våre studietilbud over avdelingsgrensene.

Et viktig poeng rundt spørsmålet om allianser er at det vil være nødvendig først å avklare satsingsnivået hos oss og arbeide for å fremdyrke en kompetanse og en kvalitet som vil gjøre høgskolen attraktiv som partner for andre institusjoner. Det ligger et stort potensial i å inngå forpliktende avtaler med institusjoner både i inn- og utland hvis man kan synliggjøre fellesinteresser og egne sterke sider.

Kommersialisering

Mye peker mot en sterkere kommersialisering av høyre utdanning hvor private aktører får en sterkere posisjon og hvor de offentlige institusjonene etter hvert privatisere noe av sin egen virksomhet. Dette er også en politisk prioritering for tiden. Her ligger store utfordringer. Det er et tankekors for eksempel å se at universiteter i Australia er blitt store konkurrenter for oss i kampen om å kapre studenter. Så langt har Australias palmer og hvite strender vært et stort salgsargument. Det gjenstår å se hvordan studentene vil orientere seg etter hvert i forhold til et fjernundervisningstilbud via Internett. Men man kan anta at renommeet til den enkelte institusjon vil ha stor betydning. Det ligger her en utfordring fordi kjente institusjoner som BI eller UiO trekker store fordeler av sitt navn og posisjon. HiØ som høgskole i periferi av Akershus fylke og Oslo, sliter med å få sine studier anerkjente uansett hvor høy kvaliteten er i virkeligheten. Vi har ikke noen særlig annet alternativ enn å prøve å alliere oss med store og sentrale aktører og markedsføre oss på en profesjonell måte.

Det finnes sikkert en del offentlige retningslinjer fra rundskriv, lover og regler som kan gi oss en del svar, men samtidig opplever vi i dag en sterk forandringsprosess hvor nye reformer kommer raskere og raskere. Dette gjør fremtiden mer usikker. Den grunnmuren høyre utdanningen sto på er blitt mindre fast. Mye av fremtiden vil bli bestemt på grunnlag av den teknologiske utvikling og hvordan markedet vil reagere på den, dvs hovedsakelig studentene. Det er derfor viktig å være litt forutseende i forhold til utviklingen i samfunnet, og ikke minst ovenfor synspunkter som utkrystalliserer seg i de politiske miljøene. Dette har som konsekvens at man bør ha en "både og" holdning, hvor man både prøver å tilfredsstille markedets ønsker i dag og prøver å forutse fremtidige ønsker. Dot.com-bølgen er et godt eksempel på hvor fort markedet kan snu.

Den økonomiske styringen i en slik sammenheng er av stor betydning. Her kan det stilles mange spørsmål: Om man skal ha en målsetning for å ha en type virksomhet som skal orientere seg mot det private markedet med et mål om å gå med overskudd, og i et slikt tilfelle, hvordan bør en slik virksomhet organiseres ? Er det fornuftig å tro på lønnsomhet, vil det endre på arbeidsvilkår og lønn for de ansatte det gjelder ? Det vil være av stor betydning for de ansatte å få avklart hvilken posisjon og rolle de vil få tildelt; blant mange temaer kan her en diskusjon kretse omkring Copyrights og Royalties (se også Børres innlegg om Open Source Education). Fagforeninger bør også komme tidlig på banen i en slik sammenheng.

Noen konsekvenser

Alt dette vil ha konsekvenser for den enkelte ansatte og hele høgskolen, både i forhold til egen kompetanse, utvikling av egne kurs og egen arbeidssituasjon. Store endringer krever mye tid og ekstra innsats; det vil være vanskelig å komme videre utenom en ekstra økonomisk ressurs og investering fra høgskolen. Man kan ikke basere en langvarig og bred satsing bare på noen få ildsjeler.

En annen problemstilling vil bli også balansegangen mellom en privatisering av høyre utdanning og tanken om å ivareta fellesskapets interesser både på kort og langt sikt.

Hva med personalpolitikken også opp i dette bilde ? Vil høgskolen være dyktig nok til å bygge nye støttefunksjoner og ordninger som kan bidra til å hjelpe den enkelte.

Her under nevner jeg flere problemstillinger:

• Hva med teknisk støtte ("support", IT-drift) ? Det vil uten tvil komme nye krav på det området. Har vi nok kompetanse og nok kapasitet for det ? Kan man utnytte dagens ressurser bedre eller på en annen måte ?
• Hva med (og behov for) kompetansen til den enkelte ansatte ?
• Hva med ansvarsfordeling ? Setter man opp et nytt nettsted for e-læring, hvem vil kunne drifte det ? Her er det viktig å forstå at en kursansvarlig må kunne styre sin del av nettstedet slik at han kan utvikle innholdet kontinuerlig.
• Hva med organisering og administrasjon for nettundervisning ? Skal man satse på en sentralisert løsning eller omvendt ? Høgskolen burde allerede ha testet rammeverk som ClassFronter i en litt større skala enn det som er gjort hittil (noen få ansatte har testet det ved SF samtidig som noen flere og på et bredere basis har brukt Lotus Learning Space ved IR og HF). Skal hver avdeling ha sitt system, og hvilket produkt velge ?

Det siste spørsmålet krever litt mer utdypping fordi her er det flere momenter knyttet til valg av verktøy. På den ene side kan man tenke seg et behov for standardisering og forenkling av vedlikeholds rutiner, noe som skulle tilsi å velge et generelt verktøy og plassere den på en egen server (jeg utelukker alternativet om å leie et område på en server hos en annen institusjon, i hvert fall på sikt). På den andre side, vil det være et behov for at den enkelte lærer utvikler andre typer læremateriell og nettsider som ikke alltid så lett vil kunne plasseres i et slikt rammeverk (se også høyre opp her). Det bør ikke bli et spørsmål om enten eller men om både og. Utfordringen vil bli å klare å få de to behovene til å eksistere side om side.

Forsøk på eksemplifisering og konkretisering

Det er viktig å ha klart for seg to ulike behov som er til stede. Det ene er et administrasjonsbehov om samordning, og det andre er den enkelte fagansattes behov for å utvikle et spesifikk kurs. Til det siste er det viktig å understreke at en IKT-satsing vil ikke lykkes hvis man ikke ivaretar det mangfoldet vi har av faglige og pedagogiske tilnærminger.

På kort sikt

• Det bør kunne stilles krav til den enkelte om å ta i bruk noe IT-verktøy og arbeide med egne nettsider. Et først trinn bør være en nettpresentasjon av seg selv og sine kurs innenfor et bestemt studium. Her kan det være selvsagt aktuelt med en samordning hvor en mal lages og distribueres til alle ansatte (IA har gjort det allerede). Noe hjelp i form av kurs, som da ville kunne være basert på en slik konkret oppgave, kan være aktuelt. Dette er et først trinn. Videre bør den enkelte få anledning til å eksperimentere litt med en didaktisk bruk av IKT i egne kurs. Her er det selvsagt spørsmål om kurset egner seg til det eller ikke. Det er vanskelig å si noe om det per i dag, men eksperimentering er viktig i den sammenheng for å kunne oppnå resultater som holder godt nok kvalitet før det kan brukes på generelt basis.
• Høgskolen bør kunne velge (i det minste teste ut først) et "informasjonsverktøy" (Oppslagstavle som Tore P. Sier) som tilbyr alle slags informasjon: både generelle (type: News) og mer spesifikke, avdeling og kurs relatert. Det ville være en fordel også om et slik system var tilknyttet noen administrative funksjoner som kunne ta hånd om registrering av studenter til de enkelte studier og kurs og som de faglige ansatte kunne benytte seg av (type: ClassFronter).

På noe lengere sikt

Høgskolen bør kunne si noe om hvilken type satsing man ønsker seg, om den kan tallfestes. Kan man sette seg som målsetning for eksempel at HiØ vil om 5 år ha 20% av sin undervisning nettbasert ? Kan man tenke seg enda mer presist at 10% undervisning for hvert studium kan tilbys som fjernundervisning ?

En slik visjon har en del forutsetninger; her er noen eksempler (forslag) på det:

• Et felles administrativt verktøy (til fagansatte og administrasjon) for registrering av studenter og kurs, samt et knippe av programmer (utover Frontpage) som kan hjelpe kursforfatterne.
• Kurs i avansert IKT (utvikle nettkurs).
• Didaktiske diskusjoner (i seminarer?) om bruken av IKT i undervisningen.
• Mangfoldet av pedagogiske tilnærminger krever en refleksjon omkring valg og tilbud av "forfatterverktøy" og tilsvarende opplæring. Skal man bare lage en presentasjon av sine kurs og legge ut noen dokumenter, er Frontpage godt nok, skal man derimot utvikle et godt nettkurs (helt eller delvis), som skal være problembasert, oppdager man fort at man trenger noe mer (interaktive sider, grafikk/bilder/animasjoner/lyd/video, en spesiell struktur [lenker, rammer], oppfølging av studenter med logger, osv.).
• En server per "seksjon/studieenhet" (med ansvar for sitt nettområde). Under det punktet kommer flere problemstillinger som for eksempel valg av domenenavn (BAxyz.hiof.no, eller BAxyz.no ?), valg av programvare, plattform (Microsoft, Linux?) og innkjøp av utstyr.
• For å få til en rask og mest mulig vellykket utvikling vil det kreve en finansiell innsats. Og en gruppe (som OMLitt) bør kunne ha et koordinerings- og rådgivingsansvar, eventuelt i et samarbeid med PULS/Kvaliped-gruppen. Men det er viktig å ha med personer med noen erfaringer og en reell interesse for IKT.

Vedlegg

Her er en interessant tekst å lese fra Jeremy Allaire (Marcomedia) >> http://www.macromedia.com/newsletters/edge/december_2001/jeremyallaire.html